Blålysterapi: Hva det er, hva det gjør, og når det hjelper

Blålysterapi er bevisst bruk av lys med blå bølgelengde (omtrent 400–495 nm) til en rekke medisinske formål og velværeformål. Avhengig av bruksområdet, apparatet, intensiteten og tidspunktet kan det ha flere ulike funksjoner:

Dermatologisk bruk - å drepe aknefremkallende bakterier på hudoverflaten ved hjelp av blått lys med høy intensitet, enten med kliniske apparater eller hjemmeapparater. Rådfør deg med en hudlege før bruk.

Regulering av døgnrytmen - bruk av sterkt, blåberiket lys om morgenen for å hemme resterende melatonin, fremskynde søvn-våken-syklusen og forbedre årvåkenhet og humør.

Støtte for humøret - lysbehandling med sterkt lys mot vinterdepresjon omfatter vanligvis en betydelig andel blått lys, noe som ser ut til å være en av grunnene til at behandlingen virker.

Gulsott hos nyfødte - blålysbehandling brukes på sykehus for å behandle hyperbilirubinemi hos nyfødte under medisinsk tilsyn.

Dette er svært forskjellige bruksområder som tilfeldigvis bruker samme bølgelengdeområde. En enhet mot akne er ikke det samme som en enhet mot sesongbetinget nedstemthet, og ingen av dem er det samme som fototerapiutstyret på en nyfødtavdeling. Hvis du forstår hva utstyret er ment for, blir det lettere å velge riktig enhet.

1. Hud og akne

Dette er den mest utbredte bruken av blålysterapi i kommersiell sammenheng, og det finnes mest lett tilgjengelig dokumentasjon for hjemmebrukere.

Propionibacterium acnes (nå omklassifisert som Cutibacterium acnes) - bakterien som forårsaker inflammatorisk akne - produserer porfyriner som et biprodukt av stoffskiftet. Disse porfyrinene er lysfølsomme og absorberer blått lys ved rundt 415 nm. Når de utsettes for blått lys med tilstrekkelig intensitet, danner porfyrinene reaktive oksygenforbindelser som ødelegger bakteriene innenfra.

Blått lys er studert som behandling mot inflammatorisk akne, blant annet med tanke på samspillet med porfyriner som produseres av C. acnes. Noen studier har rapportert forbedringer i betente lesjoner, selv om systematiske oversikter har pekt på begrensninger ved dokumentasjonens kvalitet og konsistens.

2. Humør og regulering av døgnrytmen

Det er her blålysterapiens sammenheng med døgnrytmebiologien blir en fordel snarere enn en risiko - særlig når den brukes på riktig tidspunkt.

Noen netthinneceller er særlig følsomme for kortere bølgelengder, inkludert blått lys, og bidrar til å overføre lysinformasjon til døgnrytmesystemet. Lys om morgenen er studert i forbindelse med årvåkenhet, søvntiming og humør, men responsen avhenger også av tidspunkt, spektrum, intensitet og varighet.

Blålysterapi mot vinterblues er en av bruksområdene i denne kategorien med best dokumentasjon. Redusert dagslys om høsten og vinteren antas å bidra til sesongmessige endringer i humøret og døgnrytmen hos noen mennesker.

Blått lys er ikke den eneste delen av lysspekteret som har betydning for disse effektene. Hele det synlige lysspekteret spiller også en rolle, selv om blå bølgelengder ser ut til å være særlig viktige for å regulere døgnrytmen og fremme årvåkenhet.

3. Søvntiming og døgnrytmeforstyrrelser

Blålysterapi for søvn virker kontraintuitivt, med tanke på de vidt rapporterte skadevirkningene av blått lys om natten. Forskjellen ligger i tidspunktet.

Lyseksponering om morgenen kan påvirke døgnrytmen og ha innvirkning på når søvnighet og årvåkenhet oppstår i løpet av dagen. Effekten avhenger i stor grad av tidspunktet og den enkeltes døgnrytmefase.

For personer med forsinket søvnfasesyndrom (som ikke får sove før svært sent), skiftarbeidsrelatert søvnforstyrrelse eller jetlag er blålysterapi om morgenen en av de viktigste tiltakene.

Kort sagt: blått lys om morgenen støtter søvn. Blått lys om kvelden forstyrrer den. Samme bølgelengde, motsatt effekt avhengig av tidspunktet.

4. Støtte til humøret utover vinteren

Stadig mer forskning tyder på at behandling med sterkt lys, inkludert lys med mye blått lys, også kan bidra til å støtte humøret utover vintermånedene. Dette er fortsatt et aktivt forskningsområde, og selv om kunnskapsgrunnlaget vokser, er slik bruk utenom sesongbetinget nedstemthet ennå ikke vanlig.

5. Gulsott hos nyfødte

Selv om dette ikke er en behandling for hjemmebruk, brukes fototerapi med blått lys (430–490 nm) på sykehus under medisinsk tilsyn for å behandle hyperbilirubinemi hos nyfødte. Denne behandlingen har vært brukt trygt i mange år i kliniske omgivelser.

Det egner seg for:

• Mild til moderat inflammatorisk akne

• Morgenårvåkenhet og forankring av døgnrytmen

• Regulering av søvntidspunkt når det brukes strategisk om morgenen

• Støtte til humøret i årstider med lite lys

• Gulsott hos nyfødte (klinisk behandling)

Det egner seg ikke for:

• Komedonal (ikke-inflammatorisk) akne - krever en annen virkningsmekanisme

• Alvorlig depresjon, som krever riktig medisinsk behandling 

• Dype hudtilstander - blått lys trenger bare gjennom det ytterste hudlaget

• Produksjon av vitamin D - feil bølgelengde (krever UVB)

• Søvnløshet som skyldes angst eller atferdsfaktorer, snarere enn forstyrrelser i døgnrytmen

Behandling med blått lys tolereres generelt godt, men det er viktig å være klar over mulige bivirkninger før du begynner.

For hudbehandling:

• Midlertidig rødhet og tørrhet i det behandlede området

• Økt lysfølsomhet - huden kan reagere sterkere på sollys etter en økt

• Av og til mild avskalling eller flassing

• Øyefølsomhet hvis øynene ikke er tilstrekkelig beskyttet ved bruk i ansiktet

De fleste dermatologiske bivirkningene er milde og forbigående. De har en tendens til å være mer uttalte med apparater med klinisk intensitet enn med apparater for hjemmebruk. Kontakt legen din hvis bivirkninger vedvarer eller forverres under aknebehandling.

For bruk ved døgnrytme- og humørplager:

• Hodepine, særlig under de første øktene hvis varigheten eller intensiteten er for høy

• Øyebelastning

• Kvalme - skyldes vanligvis at man starter med en for lang økt eller sitter for nærme

• Uro eller søvnvansker hvis den brukes på feil tidspunkt (for sent på dagen)

Hvis du opplever ubehag, følg instruksjonene for enheten din, og juster eller avslutt økten ved behov. Hvis symptomene vedvarer eller er betydelige, bør du søke medisinsk råd.

Viktigere hensyn:

• Personer med makuladegenerasjon, netthinnesykdommer eller visse lysfølsomme tilstander bør rådføre seg med lege før de bruker lysterapi

• Noen legemidler øker lysfølsomheten - blant annet antibiotika (tetrasykliner), enkelte antidepressiva og visse diuretika

• Personer med bipolar lidelse bør bare bruke lysterapi rettet mot humøret under medisinsk oppfølging, siden den kan utløse maniske episoder

Blått lys og øynene: Ved bruk knyttet til døgnrytme eller humør er lysterapienheter utformet for bruk med åpne øyne på trygg avstand - lyset når netthinnen indirekte. Ved bruk mot hudproblemer eller akne bør øynene alltid dekkes eller beskyttes, ettersom disse enhetene ikke er utformet for direkte eksponering av øynene for blått lys med høy intensitet på kort avstand.

Ikke alle enheter som brukes til lysterapi for døgnrytmen, sender bare ut blått lys. Noen bruker hvitt lys med en større andel blått, mens andre bruker mer målrettede blå bølgelengder.

Luminette 3 bruker hvitt lys beriket med blått lys, i stedet for rent blått lys. Spekteret har en topp rundt 468 nm.

Drive bruker blått lys med en bølgelengde sentrert rundt 470 nm. Compact tilbyr både blått lys og blåberikede hvitlysmoduser for lysterapi. Den har også en ravgul modus med en topp rundt 590 nm for bruk om kvelden; denne modusen er separat fra enhetens lysterapifunksjoner.

Lysterapi finnes også i ulike formater. Tradisjonelle lamper kan fungere godt ved frokostbordet eller på et skrivebord. Luminette 3 kan bæres, Drive er utformet for bruk i bilen eller ved et skrivebord, og Compact har lampeformat i en lett, oppladbar utforming.

Mange behandlingsprotokoller for lysterapi innebærer regelmessig bruk. En tradisjonell lampe kan passe for noen som allerede tilbringer deler av morgenen på ett sted, mens en bærbar eller portabel variant kan passe bedre inn i en mer aktiv rutine.

Blålysterapi forveksles ofte med andre former for lysterapi fordi terminologien i markedsføring rettet mot forbrukere kan være misvisende.

Terapi med sterkt hvitt lys (fullt spektrum): Brukes oftest for humør og døgnrytme. Det inneholder blå bølgelengder sammen med resten av det synlige spekteret. De fleste lysbehandlingslamper som markedsføres mot vinterdepresjon, bruker fullspektret eller hvitt lys snarere enn rent blått lys. Den blå komponenten spiller en viktig rolle, men er bare én del av det samlede spekteret.

Blålysapparater: Blått lys brukt for døgnrytmeformål kan ikke likestilles med blålysapparater beregnet på dermatologisk bruk. Apparatet, intensiteten, avstanden og eksponeringsforholdene kan være svært forskjellige.

Ravgult lys: Ravgult lys ligger lenger langs det synlige spekteret, mellom gult og rødt. Ravmodus på Compact har en topp på rundt 590 nm. Denne modusen er separat fra lysbehandlingsmodusene og må ikke forveksles med rødlysterapi.

Rødlysterapi: Et helt annet bølgelengdeområde (620–750nm). Brukes til sårheling, hudbehandling mot aldringstegn, muskelrestitusjon og leddsmerter. Har ingen betydelig effekt på døgnrytmen.

UV-fototerapi: Ultrafiolette bølgelengder for hudsykdommer som psoriasis og eksem, og for syntese av vitamin D. Brukes i medisinsk sammenheng under oppsyn av spesialist. Helt forskjellig fra blålysterapi.

Infrarød terapi: Helt utenfor det synlige spekteret. Brukes til behandling av dypere vev. Ikke relevant for behandling med blått lys.

Et poeng som ikke kan understrekes nok når det gjelder døgnrytme: blålysterapi for søvn og humør virker ut fra tidspunktet, ikke bare eksponeringen.

Det samme sterke, blåberikede lyset som bedrer humøret og forankrer døgnrytmen om morgenen, forsinker innsovningen og hemmer melatoninproduksjonen hvis det brukes om kvelden. 

Dette er ikke en bivirkning eller en generell risiko ved blålysterapi - det er mekanismen som virker akkurat som den skal. Lys om morgenen fremskynder kroppsklokken. Lys om kvelden forsinker den. Brukt på riktig tidspunkt er blålysterapi et effektivt hjelpemiddel. Brukt på feil tidspunkt virker den mot sin hensikt.

Tidspunktet er viktig fordi lyseksponering på ulike tider av dagen kan forskyve døgnrytmen i ulike retninger. Morgenlys brukes ofte når målet er å forskyve kroppsklokken tidligere, mens lyseksponering senere på dagen kan forskyve den senere. Det er også da det er vanskeligst å få det til, og det er én av grunnene til at bærbare løsninger har en praktisk fordel fremfor stasjonære lysterapilamper i hverdagen.

Blålysterapi er ikke én enkelt behandling - det er et bølgelengdeområde med flere ulike medisinske bruksområder og velværeformål, avhengig av hvordan lyset brukes.

For huden kan blått lys bidra til å redusere inflammatorisk akne ved å ramme bakterier som forårsaker akne gjennom en fotokjemisk mekanisme. For humør, døgnrytme og søvnregulering kan sterkt lys være et effektivt hjelpemiddel når det brukes om morgenen. Ved gulsott hos nyfødte brukes fototerapi med blått lys på sykehus under medisinsk tilsyn.

Det samme blå lyset som forstyrrer søvnen når du scroller på telefonen ved midnatt, kan hjelpe med å tilbakestille kroppsklokken når du bruker det bevisst klokken 7 om morgenen. Sammenheng, tidspunkt og bruksområde avgjør om det hjelper eller gjør vondt verre.

Når det gjelder døgnrytmen, er blått eller blåberiket lys studert i sammenheng med våkenhet, søvntidspunkt og humør. Effekten avhenger av mer enn bare fargen: spektrum, intensitet, tidspunkt, varighet og hvordan lyset treffer øynene, spiller også inn. Luminette 3 bruker blåberiket hvitt lys, Drive bruker blått lys, og Compact har moduser med blått og blåberiket hvitt lys for lysbehandling, samt en egen ravfarget modus for kveldsbruk.