Før du forklarer lysterapi i detalj, er det viktig å huske dens opprinnelse. De første terapeutiske bruken av lys dateres tilbake til slutten av det tjuende århundre, som en dansk forsker, Niels Ryberg Finsen, viste at lys stimulerer immunforsvaret og muliggjør bekjempelse av infeksjoner (tuberkulose, etc.).
Vi måtte vente i nesten 80 år før den terapeutiske bruken av lys nådde et nivå av betydning. Faktisk oppdaget Norman Rosenthal, en sørafrikansk lege bosatt i Washington, på hans bekostning at han følte seg ganske deprimert ved høstens ankomst. Sammen med kollegene fra National Institute of Mental Health begynte han å forske på emnet og viste for første gang at det var mulig å behandle denne sesongeffekten gjennom eksponering for kunstig lys. Lysterapi ble født!
Tålmodighet var påkrevd frem til 2005 for at lysterapi ble offisielt anerkjent av American Psychiatry Association som en behandling av første orden mot sesongmessig depresjon, også kjent som sesongmessig affektiv lidelse.
Etterpå ble bruksområdet for lysterapi kraftig utvidet, med oppdagelsen i 2002 av pigmentceller og effekten av lys på den biologiske klokkens ubalanse. Hvert år kommer nye studier frem som fremhever de positive effektene av lys ved andre indikasjoner som Parkinsons sykdom, Alzheimers, hjerneskader, tobakk eller alkoholabstinenser, etc.
Lysterapi er derfor ikke en dille, men egentlig en vitenskapelig virkelighet som i fremtiden vil finne sin plass i hver enkelt terapeuts verktøykasse.
Discover what role light plays on the body
with Roland Pec - sleep specialist and chrono-therapist
